Da Guus Hiddink gikk fra å være spiller til manager i De Graafschap på begynnelsen av 80-tallet, hadde han neppe trodd han ville bli en flygende hollender på fotballeuropas forræderske hav. Faktum er at han har hatt jevn stingningskurve på et par tiår fra å lede middelmådige lag til å være en storspiller på toppfotballens arena.
Bortsett fra litt kontrovers i spansk klubbfotball, har Hiddink nytt stor suksess i de fleste andre lag han har ledet og man har nå begynt å snakke om Hiddinkeffekten. Guus har ledet Australia, Sør-Korea og senest det russiske landslaget til større suksess enn lagene har nytt på mangfoldige år.
Nå har Hiddink igjen tatt steget inn i klubbfotballen som Abramovitsjs joker i hans siste forsøk på å redde restene av Chelseas sesong. Foreløpig har nederlenderen levert varene. Kan man snakke om en Hiddinkeffekt? Mannens merittliste er imponerende, og man håper nok at Guus vil bli for Chelsea det snåsamannen var for alternativ medisin.
Hiddink har derimot en forbannelse hvilende over seg når det gjelder mesterskap: han ryker konsekvent ut i semifinalen. I 1998 var det Nederland som fikk lide, deretter var det Sør-Korea i 2002. Russland led samme skjebne i sommer. Om Guus er den riktige mannen til å lede Chelsea gjennom kvartfinalen i Champions League og eventuelt bryte sin forbannelse i semien, gjenstår å se. Den første semifinalen vi får se blir imidlertid i FA-cupen, som kan gi oss en pekepinn på Guus klarer å bryte sin evige semi-skjebne.
Selv tror jeg den godeste Roman kunne spart seg for litt penger i disse krisetider om han hadde løftet blikket østover, mot et kupert land som har fostret sin egen mirakelmann. Jeg snakker ikke om snåsamannen, men om et kjært barn med mange navn. Om man foretrekker Keiko, Burger’n eller Tom Nordlie er vel det samme. Nordlie har kommet inn midt i sesongen og reddet flere klubber fra bunnstriden, han har til og med gått videre fra en semifinale og vant også finalen i 2007.
Om Hiddink fortsetter resten av sesongen slik han har begynt den kan man med rette snakke om Hiddinkeffekten – og snåsamannen kan dermed gi stafettpinnen videre til en ny mirakelmann: Guusamannen.







